Det engelske navnet på den optiske modulen er: Optical Module.Dens funksjon er å konvertere det elektriske signalet til et optisk signal ved sendeenden, og deretter overføre det gjennom den optiske fiberen, og deretter konvertere det optiske signalet til et elektrisk signal ved mottakeren. Enkelt sagt, det er en enhet for fotoelektrisk omdannelse.Volummessig er den liten i størrelsen og ser litt ut som en USB-flash-stasjon for første gang.Ikke se på den, selv om den ikke er stor, spiller den en veldig viktig rolle i konstruksjonen av 5G.
Tradisjonelle datasentre er hovedsakelig basert på 10G-nettverksarkitektur.Men ettersom datatrafikken fortsetter å vokse, er datasentre under større press.Derfor er det viktig å oppgradere relatert utstyr.I 5G-tiden vil antallet basestasjoner innlede en stor eksplosjon.På samme tid, på grunn av den raske og raske veksten av datavolumet i 5G-tiden, vil ytelsen og antall optiske moduler vil øke kraftig.
Den 400G-hot-swappable optiske modulen kalles CDFP.CDFP har tre generasjoner i historien, delt inn i to kortspor, halvt overført og halvt mottatt. Mange 10G, 40G, 100G og 400G optiske modulstandarder er foreslått av IEEE 802.3-arbeidsgruppen. I tillegg er det en MSA protokollen. Den største forskjellen med IEEE er at multikildeprotokollen MSA er mer som en privat uoffisiell organisasjonsform, som kan danne forskjellige MSA-protokoller for forskjellige optiske modulstandarder.Det er nettopp fordi standardene har blitt standardisert, og i dag er optiske moduler enhetlig i strukturell emballasje, produktstørrelse og grensesnitt.
For tiden bygger datasenteroperatører som Amazon, Microsoft, Google og Facebook raskt sine egne datasentre for å øke overføringshastighetene ved å bruke 100G/400G optiske moduler. Byggekostnader, plass til bruk og strømforbruk er alle problemer som operatører må ansikt.I tillegg til kravene til den optiske modulen, trenger skydatasenteret å øke datagjennomstrømningen på den installerte fiberen, slik at funksjonen til datasenteret kan utøves i større grad.